det er en kunst å være konstant misfornøyd når man ikke har noen verdens ting å være misfornøyd med
…slår Undertegnede fast og gir seg ikke med det første 
Noen ganger lurer jeg på om det rett og slett er en feilkobling i hjernen min som bare gjør at jeg ikke tåler å ha det for bra. Når bra er på timeplanen, så jobber hjernen hardt for å finne alt som er u-bra. Å så bra tenker jeg…og plutselig er det NEI DET ER DET IKKE. DET ER GALT, DET ER GALT, OG DET OG DET OG DET. OOOOG DET. Og det der kommer i hvertfall ikke til å gå bra. Og ikke det heller.
Kan man trene opp hjernen til å bli positiv? Til å tåle bra?
PS: hvor ble det egentlig av all julemarsipanen? De slutter alt for tidlig med den.
Julemarispanen har måttet vike for påskemarsipanen. Men æ lurer også på det om hjernen kan trenes opp til å bli mer positiv.
Jepp! Ja, jeg mener ja.. Altså, det kan man. Tror jeg. Ulmis. Tror at det går an å tenke at alt faktisk kan bli verre!
Altså tenke positivt.. Tjihi
Lykke til!
Og forresten kommer julemarsipenen igjen allerede i oktober…